Tilrettelagt fysisk aktivitet gir mer produktive arbeidere 

Arbeidsgivere som hjelper sine ansatte til å opprettholde et helsefremmende fysisk aktivitetsnivå, kan spare både sin egen bedrift og samfunnet for svært store utgifter.

En tredjedel av europeiske arbeidstakere rapporterer at de jobber under konstant tidspress (1), og jobbrelaterte stressfaktorer utgjør hovedårsaken til stress hos opptil 70 % av arbeidstakere (2). Stress reduserer produktiviteten, øker sykefraværet og fører til økte kostnader og reduserte inntekter for både arbeidsgiver og samfunnet som helhet (3). I flere europeiske land er den totale kostnaden knyttet til jobbrelatert stress estimert til mellom 1 og 2 % av bruttonasjonalproduktet (3).

En rekke studier kobler arbeidsrelatert stress til svekket helse. Vi vet for eksempel at et høyt stressnivå gjør arbeidere mer utsatt for å få høyt blodtrykk (4), fedme (5) og andre risikofaktorer for livsstilssykdommer (6). Jobbrelatert stress er også direkte forbundet med økt risiko for hjerteinfarkt (7), hjerneslag (8) og dødsfall forårsaket av hjerte- og karsykdommer (9).

I tillegg påvirkes den mentale helsa av stressnivået på jobb. Stressede arbeidere står i fare for alvorlig depresjon (10), og symptomer på utbrenthet er langt mer vanlig dersom man opplever høy grad av stress på arbeidsplassen (11).

Å være fysisk aktiv kan redusere stressnivåene på mange måter. Aktivitet gir kontroll, mestringsfølelse, avkobling og avslapping, og alt dette gjør det lettere å hente seg inn etter en stressende arbeidsdag (12). Dette er egenskaper som igjen kan knyttes opp mot evnen til å ta selvstendige, gode valg, mestre ulike typer krav, og til å sortere tankene og slappe av når man står overfor nye utfordringer (13).

Det er veldokumentert at personer som er regelmessig fysisk aktive og har god kondisjon har lavere stressnivå enn inaktive personer (14). Stress på jobb fører dessuten i mindre grad til utbrenthet og mentale helseproblemer dersom man er fysisk aktiv (15) og har god kondisjon (16). Med andre ord er ikke nøkkelen nødvendigvis «bare» å være fysisk aktiv, men også å finne en treningsform som øker kondisjonsnivået.

Redusert jobbstress er som nevnt knyttet til økt produktivitet (3). Trening og fysisk aktivitet kan imidlertid også øke produktiviteten til ansatte uavhengig av stressnivå. Produktiviteten øker både fordi aktivitet gir bedre humør (17), økt arbeidskapasitet (18) og færre muskel- og skjelettsmerter (19).

I Danmark har totalt 3500 arbeidere deltatt i gullstandardstudier som blant annet har sett på om profesjonelt tilrettelagt fysisk aktivitet på arbeidsplassen påvirker produktiviteten. En stor andel av deltakerne hadde stillesittende kontorjobber, men også rengjøringspersonell, bygningsarbeidere og helsepersonell deltok.

Resultatene viser med all tydelighet at trening på jobb reduserer nakke- og korsryggsmerter i de fleste yrkesgruppene, og at effekten er særlig stor blant arbeidere som har størst smerteproblematikk i utgangspunktet. Tilrettelagt trening fra arbeidsgiver fører i tillegg til sunnere kroppskomposisjon, lavere nivåer av mange risikofaktorer for livsstilssykdommer, økt kondisjon, økt styrke og mer energi (19).

Og til tross for at arbeiderne i alle studiene brukte om lag én time av arbeidsuka til fysisk aktivitet, økte produktiviteten. En studie blant svenske tannhelsearbeidere viser til og med at den totale produktiviteten i en bedrift kan øke selv om de ansatte får sette av hele to og en halv time av arbeidstida hver uke til trening (20).

Det sier seg selv at arbeidsgivere som legger til rette for fysisk aktivitet – enten i løpet av arbeidsdagen eller på fritida – vil få mye igjen for det i form av mindre stress og bedre fysisk og psykisk helse blant sine ansatte. Det er faktisk vist at ansatte synes trening og fysisk aktivitet er et spesielt godt egnet virkemiddel for å håndtere jobbstress (21).

Samme studie viser imidlertid også at folk flest dessverre er mindre fysisk aktive etter en spesielt krevende arbeidsdag. I tillegg er forskningen klar på at personer som har et jevnt høyt stressnivå på jobb, også er mindre fysisk aktive på fritida enn personer som opplever mindre jobbstress (22).

Resultatet kan bli en ond sirkel hvor arbeidere med et høyt stressnivå reduserer aktivitetsnivået sitt framfor å øke det, og dermed ikke drar nytte av de stressdempende effektene av å være fysisk aktiv.

Mementos bedriftsportal inneholder en hel verktøykasse med triks og løsninger som har dokumentert effekt på aktivitetsmotivasjonen til de som har aller mest bruk for det.

Via NTNU-verktøyet Personlig Aktivitets-Intelligens (PAI) tilbyr vi for eksempel hver enkelt ansatt et lett forståelig, forskningsbasert aktivitetsmål som vil gi økt kondisjonsnivå og langsiktig helsegevinst.

I portalen kan man også få profesjonell hjelp til å skreddersy treningsprogrammer til hver enkelt, og man kan opprette teambaserte aktivitetsutfordringer og engasjerende arrangementer for sine ansatte. Velger man Memento, legger man grunnlaget for bedre stressmestring blant sine ansatte og økt produktivitet og fortjeneste i bedriften.

1. (2016). First findings: Sixth European Working Conditions Survey. Lastet ned fra https://www.eurofound.europa.eu/publications/resume/2015/working-conditions/first-findings-sixth-european-working-conditions-survey-resume
2. ArbejdsmiljøDNFf (2016). Fakta om Arbejdsmiljø&Helbred 2016. Copenhagen: The National Research Centre for the Working Environment.
3. EU-OSHA. (2014). Calculating the cost of work-related stress and psychosocial risks: Publications Office of the European Union. Lastet ned fra https://osha.europa.eu/en/tools-and-publications/publications/literature_reviews/calculating-the-cost-of-work-related-stress-and-psychosocial-risks
4. Rosenthal, T., & Alter, A. (2012). Occupational stress and hypertension. Journal of the American Society of Hypertension, 6(1), 2-22.
5. Kivimäki, M., Head, J., Ferrie, J. E., Shipley, M. J., Brunner, E., Vahtera, J., & Marmot, M. G. (2006). Work stress, weight gain and weight loss: evidence for bidirectional effects of job strain on body mass index in the Whitehall II study. International journal of obesity, 30(6), 982-987.
6. Chandola, T., Brunner, E., & Marmot, M. (2006). Chronic stress at work and the metabolic syndrome: prospective study. Bmj, 332(7540), 521-525.
7. Panagiotakos, D. B., Ch, C., Ch, P., Antoniou, S., Vavouranakis, E., Stravopodis, P., ... & Toutouzas, P. K. (2003). The association between occupational stress and the risk of developing acute coronary syndromes: the CARDIO2000 Study. Central european journal of public health, 11(1), 25-30.
8. Tsutsumi, A., Kayaba, K., Kario, K., & Ishikawa, S. (2009). Prospective study on occupational stress and risk of stroke. Archives of Internal Medicine, 169(1), 56-61.
9. Kivimäki, M., Leino-Arjas, P., Luukkonen, R., Riihimäi, H., Vahtera, J., & Kirjonen, J. (2002). Work stress and risk of cardiovascular mortality: prospective cohort study of industrial employees. Bmj, 325(7369), 857.
10. Siegrist, J. (2008). Chronic psychosocial stress at work and risk of depression: evidence from prospective studies.European archives of psychiatry and clinical neuroscience, 258(5), 115-119.
11. Söderfeldt, M., Söderfeldt, B., Ohlson, C. G., Theorell, T., & Jones, I. (2000). The impact of sense of coherence and high-demand/low-control job environment on self-reported health, burnout and psychophysiological stress indicators. Work & stress, 14(1), 1-15.
12. Sonnentag, S., & Fritz, C. (2007). The Recovery Experience Questionnaire: development and validation of a measure for assessing recuperation and unwinding from work. Journal of occupational health psychology, 12(3), 204.
13. Feuerhahn, N., Sonnentag, S., & Woll, A. (2014). Exercise after work, psychological mediators, and affect: A day-level study. European Journal of Work and Organizational Psychology, 23(1), 62-79.
14. Gerber, M., & Pühse, U. (2009). Do exercise and fitness protect against stress-induced health complaints? A review of the literature. Scandinavian journal of public health, 37(8), 801-819.
15. Gerber, M., Schilling, R., Colledge, F., Ludyga, S., Pühse, U., & Brand, S. (2020). More than a simple pastime? The potential of physical activity to moderate the relationship between occupational stress and burnout symptoms.International Journal of Stress Management, 27(1), 53.
16. Gerber, M., Lindwall, M., Lindegård, A., Börjesson, M., & Jonsdottir, I. H. (2013). Cardiorespiratory fitness protects against stress-related symptoms of burnout and depression. Patient education and counseling, 93(1), 146-152.
17. Dugdill, L., Coulson, J. C., McKenna, J., & Field, M. (2008). Exercising at work and self‐reported work performance. International Journal of Workplace Health Management.
18. Pronk, N. P., Martinson, B., Kessler, R. C., Beck, A. L., Simon, G. E., & Wang, P. (2004). The association between work performance and physical activity, cardiorespiratory fitness, and obesity. Journal of occupational and environmental medicine, 46(1), 19-25.
19. Sjøgaard, G., Christensen, J. R., Justesen, J. B., Murray, M., Dalager, T., Fredslund, G. H., & Søgaard, K. (2016). Exercise is more than medicine: The working age population's well-being and productivity. Journal of Sport and Health Science, 5(2), 159-165.
20. von Thiele Schwarz, U., & Hasson, H. (2011). Employee self-rated productivity and objective organizational production levels: effects of worksite health interventions involving reduced work hours and physical exercise. Journal of occupational and environmental medicine, 53(8), 838-844.
21. Sonnentag, S., & Jelden, S. (2009). Job stressors and the pursuit of sport activities: a day-level perspective. Journal of occupational health psychology, 14(2), 165.
22. Fransson, E. I., Heikkilä, K., Nyberg, S. T., Zins, M., Westerlund, H., Westerholm, P., ... & Kivimäki, M. (2012). Job strain as a risk factor for leisure-time physical inactivity: an individual-participant meta-analysis of up to 170,000 men and women: the IPD-Work Consortium. American journal of epidemiology, 176(12), 1078-1089.