Fysisk aktivitet reduserer sykefraværet

Mange og langvarige sykemeldinger senker produktiviteten og lønnsomheten i enhver bedrift. Trening og fysisk aktivitet øker nærværet, gir en friskere og mer arbeidsfør arbeidsstyrke, og har potensial til å bidra til stor økonomisk gevinst.

Flere og flere av oss har stillesittende jobber, og langt under halvparten av nordmenn i yrkesaktiv alder er regelmessig fysisk aktive på fritida (1). For lite fysisk aktivitet øker risikoen for en lang rekke livsstilssykdommer som kan gi langvarig sykefravær, deriblant muskel- og skjelettlidelser og hjerte- og karsykdommer (2).

Globalt forårsaker fysisk inaktivitet bedrifter et inntektstap på hundrevis av milliarder kroner hvert år på grunn av at produktiviteten senkes. En verdensomspennende analyse viser for eksempel at dødsfall knyttet til inaktivitet alene reduserer produktiviteten tilsvarende godt over 100 milliarder kroner (3). Data fra EU-land tyder på at inaktivitetsrelaterte inntektstap på grunn av sykefravær og nedsatt produktivitet blant de som er på jobb, er flere ganger høyere enn produktivitetstap knyttet til død (3).

Det er nemlig hevet over tvil at fysisk aktive har lavere risiko for langvarige sykemeldinger. En oppsummeringsstudie publisert i 2017 (4) beskriver femten studier som har undersøkt om fysisk aktivitet på fritida kan knyttes til sykefravær. Hele ni av de publiserte forskningsartiklene er gjennomført i nordiske land.

I alle så nær som én av studiene fant forskerne økt sykefravær blant deltakere med et lavt aktivitetsnivå, dårlig kondisjon eller lav muskelstyrke (4). Det er verdt å merke seg at aktivitetsnivået ble målt før sykefraværet i de aller fleste studiene, slik at sammenhengen ikke ser ut til å skyldes at helsemessige forhold gjør det mer utfordrende å være aktiv.

Studiene gir også et bilde på hvor mye fysisk aktivitet som er nødvendig hver uke for å påvirke sykefraværet. Og tendensen er klar: All fysisk aktivitet hjelper.

I en norsk studie viste for eksempel forskerne at kun 20 minutter hver uke med rask gange eller annen aktivitet som får opp pulsen, kan koblet direkte til 20–30 % lavere risiko for å bli sammenhengende sykemeldt i 14 dager eller mer i løpet av det neste halvannet året (5).

En studie fra Finland viser videre at det ikke er for seint å endre vaner hvis man ikke er fysisk aktiv i dag. Inaktive deltakere som begynte å trene regelmessig slik at de ble godt andpustne, hadde opptil 40 % lavere risiko for sykemelding enn de som forble inaktive (6).

Samtidig øker nærværet ytterligere i takt med at aktivitetsnivået blir enda høyere (7). I tillegg ser det ut til at aktivitet med så høy intensitet at man blir godt andpusten og svett, beskytter mer mot langvarig sykefravær enn roligere fysisk aktivitet (8).

Helt konkret tyder forskningen på at å være aktiv med høy intensitet 1–2 dager hver uke er et svært effektivt virkemiddel for å unngå sykemelding (9). Finske forskere har også vist at personer som er regelmessig fysisk aktive med høy intensitet, kommer raskere tilbake i jobb igjen etter en sykemeldingsperiode (10).

Mementos verktøy for bedrifter sørger for at intensiteten og kvaliteten på den fysiske aktiviteten er høy nok til å ha en sannsynlig effekt på nærvær og produktivitet blant bedriftens ansatte. Med lystbetonte og forskningsbaserte løsninger bidrar til vi til ekte og langvarig aktivitetsmotivasjon som virker.

Vi tilbyr også spesialtilpassede treningsopplegg for å forebygge og behandle muskel- og skjelettplager, som øker i takt med høyere fysisk inaktivitetsnivå (11).

Bedrifter som legger til rette for fysisk aktivitet, kan forvente signifikant lavere sykefravær blant sine ansatte (12). Dermed burde valget være enkelt. Velg Memento for å gi dine ansatte bedre helse og din bedrift økt lønnsomhet.

1. Helsedirektoratet (2016). Statistikk om fysisk aktivitetsnivå og stillesitting. Oslo: Helsedirektoratet. Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/tema/fysisk-aktivitet/statistikk-om-fysisk-aktivitetsniva-og-stillesitting
2. Brenner, H., & Ahern, W. (2000). Sickness absence and early retirement on health grounds in the construction industry in Ireland.Occupational and environmental medicine, 57(9), 615-620.
3. Ding, D., Lawson, K. D., Kolbe-Alexander, T. L., Finkelstein, E. A., Katzmarzyk, P. T., Van Mechelen, W., ... & Lancet Physical Activity Series 2 Executive Committee. (2016). The economic burden of physical inactivity: a global analysis of major non-communicable diseases. The Lancet, 388(10051), 1311-1324.
4. Kerner, I., Rakovac, M., & Lazinica, B. (2017). Leisure-time physical activity and absenteeism. Arhiv za higijenu rada i toksikologiju, 68(3), 159-169.
5. Eriksen, W., & Bruusgaard, D. (2002). Physical leisure-time activities and long-term sick leave: a 15-month prospective study of nurses’ aides. Journal of occupational and environmental medicine, 44(6), 530-538.
6. Lahti, J., Lahelma, E., & Rahkonen, O. (2012). Changes in leisure-time physical activity and subsequent sickness absence: a prospective cohort study among middle-aged employees. Preventive medicine, 55(6), 618-622.
7. Quist, H. G., Thomsen, B. L., Christensen, U., Clausen, T., Holtermann, A., Bjorner, J. B., & Andersen, L. L. (2014). Influence of lifestyle factors on long-term sickness absence among female healthcare workers: a prospective cohort study. BMC public health, 14(1), 1-8.
8. Lahti, J., Laaksonen, M., Lahelma, E., & Rahkonen, O. (2010). The impact of physical activity on sickness absence. Scandinavian journal of medicine & science in sports, 20(2), 191-199.
9. Bernaards, C. M., Jans, M. P., Van den Heuvel, S. G., Hendriksen, I. J., Houtman, I. L., & Bongers, P. M. (2006). Can strenuous leisure time physical activity prevent psychological complaints in a working population?. Occupational and environmental medicine, 63(1), 10-16.
10. Proper, K. I., Van den Heuvel, S. G., De Vroome, E. M., Hildebrandt, V. H., & Van der Beek, A. J. (2006). Dose–response relation between physical activity and sick leave. British journal of sports medicine, 40(2), 173-178.
11. Haukka, E., Kaila-Kangas, L., Luukkonen, R., Takala, E. P., Viikari-Juntura, E., & Leino-Arjas, P. (2014). Predictors of sickness absence related to musculoskeletal pain: a two-year follow-up study of workers in municipal kitchens.Scandinavian journal of work, environment & health, 278-286.
12. Grimani, A., Aboagye, E., & Kwak, L. (2019). The effectiveness of workplace nutrition and physical activity interventions in improving productivity, work performance and workability: a systematic review. BMC public health, 19(1), 1-12.