Fysisk aktivitet bedrer arbeidsmiljøet

Regelmessig fysisk aktivitet har en rekke gunstige helseeffekter for hver enkelt av oss. Arbeidsgivere som legger til rette for aktivitet for sine arbeidstakere, kan samtidig styrke fellesskapsfølelsen og løfte humøret i sin bedrift.

Mange vet at fysisk aktivitet og trening reduserer faren for hjerte- og karsykdommer (1), diabetes (2) og flere kreftformer (3). En god del er også klar over at regelmessig aktivitet gir bedre livskvalitet (4) og økt selvfølelse (5), og at det kan redusere symptomer på depresjon (6).

Det færre kanskje vet, er at arbeidsgivere som legger til rette for at ansatte er fysisk aktive, kan hjelpe sin egen bedrift til et verdifullt løft i arbeidsmiljø og mental helse.

Mye av forskningen som ser på effekten av at arbeidsgiver stimulerer ansatte til fysisk aktivitet, tar for seg organiserte treningstilbud på arbeidsplassen i arbeidstida. Det er godt dokumentert at slike tilbud kan redusere muskel- og skjelettsmerter, forbedre kondisjonen og redusere risikoen for livsstilssykdommer blant de ansatte. (7).

Mye tyder imidlertid også på slik tilrettelagt trening for arbeidere gir en rekke psykiske helseeffekter. I én oppsummeringsstudie beskriver forskerne blant annet hvordan trening på jobb kan øke livskvalitet og humør (7), mens en annen litteraturgjennomgang viser til studier som finner redusert nivå av stress og færre symptomer på depresjon blant ansatte som har fått trene regelmessig i løpet av arbeidsdagen (8).

Blant annet viser én høykvalitetsstudie 37 % lavere stress-score og 26 % lavere depresjons-score i gruppa som har trent på jobb (9). Disse funnene er oppløftende, all den tid vi vet at jobbrelaterte stressfaktorer er hovedårsaken til stress hos mange arbeidstakere.

Resultatene fra disse studiene gir grunn til å tro at arbeidsgivere som stimulerer sine ansatte til å være fysisk aktive – både i arbeidstida og på fritida – samtidig bidrar til bedre arbeidsmiljø i bedriften.

I 2019 satte ei gruppe danske forskere seg mål om å finne ut om denne hypotesen holder vann. De samlet alle studiene som har undersøkt hvordan tilrettelagt trening på arbeidsplassen påvirker arbeidstakernes mentale helse og det psykososiale arbeidsmiljøet i bedriften.

Resultatene var som man kunne forvente: Ingen studier viste en negativ effekt av fysisk aktivitet. Åtte av 20 studier viste gunstig effekt på mentale helsefaktorer som nervøsitet, utmattelse, stress og entusiasme. Og minst like viktig: Fire av ni studier viste at ulike typer trening forbedrer arbeidsmiljøet på ett eller flere områder (10).

I en stor japansk bedrift fikk ei gruppe arbeidere tilbud om ti minutter variert trening tre arbeidsdager hver uke. Etter 10 uker hadde det daglige aktivitetsnivået til deltakerne økt, og de hadde økt mengden aktivitet med både moderat og høy intensitet mer enn arbeiderne som ikke fikk tilrettelagt trening (11).

Aktiviteten gav ringvirkninger for den fysiske og mentale helsa til arbeiderne, og også for miljøet på arbeidsplassen. Treningsgruppa oppgav blant annet at de var mindre utmattet og i stand til å arbeide mer intensivt etter treningsperioden enn de hadde vært før studien startet. I tillegg utviste de større grad av vennlighet overfor andre, opplevde mindre mellommenneskelig stress på jobb, og var mer tilfredse både på jobb og fritida (11).

To studier fra Danmark kommer til noenlunde samme konklusjon. I den ene av dem førte ti uker med tilrettelagt trening på jobb til mer livsglede blant arbeiderne og et bedre sosialt miljø på arbeidsplassen (12). I den andre resulterte trening sammen med kolleger til sterkere sosiale bånd blant grupper av ansatte som jobbet tett sammen, og effekten var større enn å være fysisk aktiv på egen hånd (13).

Når vi vet at alle disse studiene har basert seg på enkel, standardisert og nokså kortvarig fysisk aktivitet på arbeidsplassen, er det lett å forestille seg at effekten kan bli enda større med et mer helhetlig, langsiktig opplegg med individbasert oppfølging.

Memento tilbyr bedrifter mulighet til å organisere fellestreninger, lystbetonte utfordringer og profesjonell treningshjelp til sine ansatte, uavhengig av om dette skjer i arbeidstida eller utenom. I tillegg får bedriftene mulighet til å følge opp ansattes aktivitetsnivå ut fra hver enkelt arbeidstakers individuelle målsetninger og forutsetninger.

Derfor hevder vi også at arbeidsgivere som benytter seg av Mementos tilbud, slår et slag for økt trivsel og lavere spenningsnivå blant sine medarbeidere. Som bedriftskunde i Memento er du med på å bedre den mentale helsa til dine ansatte og å styrke arbeidsmiljøet i din bedrift.

1. Li, J., & Siegrist, J. (2012). Physical activity and risk of cardiovascular disease—a meta-analysis of prospective cohort studies. International journal of environmental research and public health, 9(2), 391-407.
2. Aune, D., Norat, T., Leitzmann, M., Tonstad, S., & Vatten, L. J. (2015). Physical activity and the risk of type 2 diabetes: a systematic review and dose–response meta-analysis. European journal of epidemiology, 30(7), 529-542.
3. Moore, S. C., Lee, I. M., Weiderpass, E., Campbell, P. T., Sampson, J. N., Kitahara, C. M., ... & Patel, A. V. (2016). Association of leisure-time physical activity with risk of 26 types of cancer in 1.44 million adults. JAMA internal medicine, 176(6), 816-825.
4. Gillison, F. B., Skevington, S. M., Sato, A., Standage, M., & Evangelidou, S. (2009). The effects of exercise interventions on quality of life in clinical and healthy populations; a meta-analysis. Social science & medicine, 68(9), 1700-1710.
5. Spence, J. C., McGannon, K. R., & Poon, P. (2005). The effect of exercise on global self-esteem: A quantitative review. Journal of sport and exercise psychology, 27(3), 311-334.
6. Conn, V. S. (2010). Depressive symptom outcomes of physical activity interventions: meta-analysis findings. Annals of behavioral Medicine, 39(2), 128-138.
7. Conn, V. S., Hafdahl, A. R., Cooper, P. S., Brown, L. M., & Lusk, S. L. (2009). Meta-analysis of workplace physical activity interventions. American journal of preventive medicine, 37(4), 330-339.
8. Chu, A. H. Y., Koh, D., Moy, F. M., & Müller-Riemenschneider, F. (2014). Do workplace physical activity interventions improve mental health outcomes?. Occupational Medicine, 64(4), 235-245.
9. Atlantis, E., Chow, C. M., Kirby, A., & Singh, M. F. (2004). An effective exercise-based intervention for improving mental health and quality of life measures: a randomized controlled trial. Preventive medicine, 39(2), 424-434.
10. Sköld, M. B., Bayattork, M., Andersen, L. L., & Schlünssen, V. (2019). Psychosocial effects of workplace exercise–A systematic review. Scandinavian journal of work, environment & health, 45(6), 533-545.
11. Michishita, R., Jiang, Y., Ariyoshi, D., Yoshida, M., Moriyama, H., & Yamato, H. (2016). The practice of active rest by workplace units improves personal relationships, mental health, and physical activity among workers. Journal of occupational health, 16-0182.
12. Andersen, L. L., Persson, R., Jakobsen, M. D., & Sundstrup, E. (2017). Psychosocial effects of workplace physical exercise among workers with chronic pain: randomized controlled trial. Medicine, 96(1).
13. Andersen, L. L., Poulsen, O. M., Sundstrup, E., Brandt, M., Jay, K., Clausen, T., ... & Jakobsen, M. D. (2015). Effect of physical exercise on workplace social capital: cluster randomized controlled trial. Scandinavian journal of public health, 43(8), 810-818.